IT-forumkonferansen 2014. Velferdsteknologi. Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester (USHT) i SFJ Marta Strandos, leiar USHT

1. VELFERDSTEKNOLOGI
Behov og status i kommunane
IT-Forum 01.10.14
Marta Strandos, Førde kommune
Leiar Utviklingssenteret for sjukeheim og heimetenester
i Sogn og Fjordane

2. Korleis forstå «Velferdsteknologi»?
Ei fellesnemning på tekniske installasjonar og løysingar
som kan bidra til:
• Auka tryggleik, sikkerheit, sosial deltaking,
mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet
• Styrke den enkelte si evne til å klare seg
sjølv i kvardagen trass sjukdom og sosial,
psykisk eller fysisk nedsett funksjonsevne
• Teknologisk støtte til pårørande
• Forbetre tilgjengelegheit, ressursutnytting
og kvalitet på tenestetilbodet
• Førebygge behov for tenester eller
innlegging i institusjon
(NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg)

3. Tryggleiks- og sikkerheitsteknologi
• Alarmar: varme/brann, komfyrvakt, vatn, besøk av
uvedkommande
• Varsling ved utilsikta hendingar/aktivitet: fall, dør..
• Tilkalle hjelp (assistanse, helse/omsorg)
• Lokaliseringsteknologi - GPS

4. Kompensasjons- og velværeteknologi
• Kontroll av omgjevnader v/fjernstyring av lys, varme, vindu,
dører, komfyr ol.
• Hjelp til å hugse avtalar, tider, strukturere dagen
(memoplanner)
• Medisindosett med påminning om når medisin skal takast.
• Rullestol, rullator, forflytningsheisar…
• Toalett m/spyl tørk osv. for å ivareta eigen personlig hygiene
• Robotstøvsugar
• Syn – hørsel
• Spelteknologi til hjelp i trening (Wii, X-Box osv.)

5. Teknologi for sosial kontakt
• Videokommunikasjon (PC, Skype …)
• Webtenester (sosiale media - Facebook, Twitter..)
• Robotteknologi (tekniske kjæledyr som f.eks. Paro )

6. Teknologi for behandling og pleie
• Heimebehandling via PC m/berøringsskjerm og kamera
• Eigenregistrering av kliniske data
• Automatisk måling av blodtrykk, blodsukker, vekt
• Kommunikasjon med helsepersonell
• Telemedisin
Illustrasjonsfoto: Svein G. Lunde

7. Utviklingstrekk og framtid
• Fleire yngre med auka hjelpebehov (4 av 10)
• Tal 80-åringar blir dobla mellom 2020 og 2050
• Sterk auke i tal personar med demenssjukdom – ei dobling i løpet av 25-30 år
 frå 70 000 i dag, til om lag 140 000 i 2045
• Vanskar med å ha nok helseutdanna i åra som kjem
 Same teneste som i dag: treng kvar 3. ungdom!
• Kommunale tenester når det er oppstått eit hjelpebehov
VELFERDSTEKNOLOGI
 Brukarane skal mestre sin eigen kvardag på ein meir sjølvstendig måte
 Betre kvalitet og ressursnytting

8. SAMSPEL VELFERDSTEKNOLOGI OG
TENESTEINNOVASJON

9. Tenkje nytt ?
• Korleis få innbyggarane til å starte
planlegginga av eigen alderdom i eigen bolig
tidlegare?
• Kva er kommunane sine oppgåver?
• Kva kan private aktørar bidra med?
• Kva kan lag og organisasjonar bidra med?
• Kvar er opplæringsinstitusjonane i dette
bilete?
• Behov for «lokal» kompetanse på alle felt,
ikkje berre helse.

12. Føresetnader
• Dokumentere i pasientjournal – fagprogram
• Strenge krav til datatryggleik – Norsk helsenett
• Stabilt breiband og god mobildekning «der folk bur»
 Videoteknologi, varslingar via mobilnettet og elektronisk datafangst vert ein viktig del av
framtidas omsorgsteneste.
• Nasjonale standardar for velferdsteknologi
 Nasjonalt velferdsteknologiprogram
 Tryggleiksalarmar/-pakkar
 Utstyr som kommuniserer med pasientjournalsystema
Gerica CosDoc Profil

13. Tryggleikspakkar:
• Tryggleiksalarm
• Sjølvutløysande alarmar
• Fallsensor
• Røykdetektor
• Elektronisk døropnar
• Lokaliseringsteknologi (GPS)
• Mobiltelefon
• PC og nettbasert teknologi
• Andre løysingar som skal gje betre tryggleik for brukar og pårørande og
gjere det mogeleg å kunne bu i eigen bustad lengr

14. Generelle tiltak
• Planlegge eigen bustad for å kunne
bu lengst mogeleg heime
– Legge til rette for nødvendig teknologi.
– Kven kan hjelpe med dette? (Ikkje ei
kommunal oppgåve ?)
• Kunnskap og det å kunne bruke
teknologi.
– Organisert opplæring av dei som treng
omsorgsteneste om nokre år – i bruk av pc
og nettbrett?
– Friske eldre kan hjelpe /lære andre eldre.
– Seniorkurs – utfordre bedrifter,
skular(elevbedrifter), organisasjonar mm.
• Legge til rette for velferdsteknologi
inn i alle nye kommunale
sjukeheimar og omsorgsbustader
• Informasjon, forankring,
haldningsendring på alle nivå

15. Hjelpemiddel - Nav
• Ein viktig aktør
• Leverandør av mykje
hjelpemiddel som kan
karakteriserast som
velferdsteknologi.
• Søknadsprosess:
 kommunen hjelp til med
kartlegging
 Nav sakshandsamar og tildeler
 kommunen plasserer ut.
o Tidsbrytar
o Komfyrvakt
o Støttestang
o Dusj/toalettstol
o Digital kalendar
o Hørsel og synshjelpemiddel
o ……….

16. Kommunal teneste
• Kommunal institusjon eller privat
heim? Ulike utfordringar
Behov for:
 lokale «driftspersonar» som kan rykke
ut når tekniske komponentar sviktar
 opplæring – både av brukar og av
personell
 Trygg/stabil teknologi
- Stole på, vere ressurssparande
 «smarte» løysingar som skal hjelpe oss
med datafangst og som integrerer seg
med pasientjournalsystema.
- Meir effektiv rapportering.

17. Prosjekt i fylket
• Utviklingssenteret for sjukeheim og heimetenester (USHT).
Kartlegge behov for kunnskap og kompetanse. Pilotprosjekt.
• IT-forum velferdsteknologi - koordinerer satsinga i fylket
– Saman med USHT: Kartlegging av satsingar, aktive og planlagde
prosjekt/tiltak i kommunane
– God respons – 24/26 kommunar har svart og viser interesse for
prosjektet
• Flora – søkjarkommune på fornyingsmidlar hos Fylkesmannen
saman med Eid og IT-forum. Etablere eit fylkesovergripande
samarbeid om planlegging og iverksetting i S & Fj
• Eid – leverandørutviklingsprosjekt. Skal bygge nytt
omsorgssenter. Demoleiligheit. Dialogkonferanse i vår
• Gloppen – fornyingsmidlar. Kva eksisterer av teknologiske
løysingar som lett kan takast i bruk, demorom, spreie kunnskap,
forankre politisk, knytte til kvardagsrehabilitering
• Vidaregåande skule i Eid og Stryn – tenkjer opplæring på
fagarbeidarnivå

18. Etablert eit samarbeid…
• Kartlegging kommunane
• Kjennskap til kvarandre
• Deltek på konferansar lokalt/nasjonalt
• Studietur til Ålesund + Trøndelag
• Ein viss oversikt kva som skjer - nasjonale
føringar og anbefalingar, prosjekt..
• Arrangere seminar for kommunane
………..

19. Vidare arbeid – forslag til organisering
Kva namn? Forslag ?
Prosjektgruppe –
repr. frå aktuelle
aktørar
Utdanning,
forsking
USHT –
kartlegging,
kompetanse
Demorom/-
Pilot/ leiligheit
utprøving I
Leverandør-utvikling
Pilot/
utprøving II
ALV - Møre
Prosjektgruppe/arbeidsgruppe:
Vestlandsforsking/IT-forum, USHT, kommunar, fylkesmann, høgskule, Nav…..

20. Ei oppsummering..
• Velferdsteknologi er så mykje
• Nye digitale tryggleiksalarmar
– Ikkje standarar endå – kjem til hausten (?)
– KS ber oss vente til standarar er på plass
• Integrasjonar med plo-fagsystem
– Ikkje standardiserte grensesnitt – kjem til hausten (?)
– Mange leverandørar med eigne system – som må
integrerast om det skal avlevere data i journalsystema
• Få er komne langt – det meste på pilotstadiet
• Umoden teknologi – og «umoden» bestillarkompetanse
• Demorom/-leiligheit
• Komme i gang med: informasjon, forankring, kompetanse

21. Ei lita liste…Kva veit vi om?
• Fredrikstad kommune – heimebuande – kraftselskap med i samarbeidet
• Cathinka Gulberg – Digitale pasientrom
• Lindås kommune – plassert ut i 250 husstandar – knytt opp mot satsinga til Høgskulen i Bergen.
• Alv-prosjektet i Ålesund. (spelteknologi og bruk av nettbrett til kommunikasjon)
• Tradisjonelle leverandørar av automasjonsløysingar til nybygg – anna tilnærming til velferdsteknolog.
(Dialog-konferanse på Eid)
• Lister-kommunane – har gjort ein del mot heimebuande.
• Værnesregionen
• Trondheim
• Elektronisk nøkkelhandtering – med integrasjonar mot å kunne kvittere for utførde oppdrag.
• «Intelligente» medisindoseringsboksar som varslar om at medisinen skal takast, «slepp ut» rett dose, og
varslar sentralt at no er medisinen ute/tatt.
• Ulike treningsopplegg
– Ergometersykkel i kombinasjon m video frå distriktet
– Bruk av spelteknologi
• Elektroniske memoar – kalender som varslar både brukarar, pårørande og kommunen om avtalar.
• Værnes regionen – «studietur» til Biltema, Clas Ohlson og Enklere liv.