Digital studieteknikk - Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø
Nettped idemyldring moduler
1. Eksempler idemyldring
I denne presentasjonen ser du noen eksempler på noen idemyldringer
innenfor noen temaer/moduler i mooc’er på Høgskolen i Østfold.
2. Den store ideen
Utgangspunkt mal
Læringsmål
Hva skal man sitte igjen med
Relevans og
motivasjon
Engasjement
Differensiering
Vurdering
Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder
Eks. skille på ulike skolenivåer
3. Den store ideen Vurdering
Læringsmål Hva skal man sitte igjen med
Relevans og
motivasjon
Engasjement
Differensiering
Vurdering
Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder
Eks. skille på ulike skolenivåer
Kunne gi tilbakemeldinger
som fremmer læring hos
eleven
Vurdering er noe av det
som har størst betydning
for elevenes
læringsutbytte
Hvorfor skal vi arbeide med
vurdering – teoretisk og praktisk
forankring
Vurderingens betydning for
læring
Ulike begrep (framover,
underveis, tilbakemelding)
Hva men menes med summativ
og formativ vurdering og når
skal man bruke dem
Timing – når skal man gi
vurderingen
Gode og dårlige
tilbakemeldinger – med
eksempler
Hvordan bruke
tilbakemeldingene for å skape
bedre og mer læring
(formalisering)
Ulike måter å vurdere på
Ulike måter å gi tilbakemelding
på (f.eks. videofeedback)
Digitale muligheter og
begrensninger
Egenvurdering
Peer-to-peer
Å utvikle gode
vurderingskriterier
Understanding by Design
Bruk av rubrikker
Lærerens bruk av vurdering for
å evaluere sin egen
undervisning
Elevene får hjelp til å forbedre seg og
se sin egen progresjon – ikke bare en
score eller et tall
Vite hva som menes med summativ og formativ vurdering
Velge hva slags type vurdering som bør brukes i ulike situasjoner
Kunne utvikle gode vurderingskriterier
Vite hva som kjennetegner gode og dårlige tilbakemeldinger
Kjenne til noen muligheter for å arbeide med digitalt
vurderingsarbeid
Reflektere over vurderingens betydning for læring
Vise hvordan man integrerer
vurdering i sin undervisning og
reflektere over sine valg og
hvordan dette vil skape
motivasjon og læring hos elevene
Begrepsforståelse: MC
4. Den store ideen
Digital studieteknikk/hvordan studere smartere digitalt
Læringsmål Hva skal man sitte igjen med
Relevans og
motivasjon
Engasjement
Læringsepisoder
Vurdering
Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder
Læringsepisoder
Auditiv lesing
Lydfiler
Talesyntese
Lydbøker
Diktering – stemmestyrt skriving
Teksting av videoer
Oversettertjenester
OCR
Ha strategier for å
studere på en smartere
og mer effektiv måte
etter kurset gjennom
god bruk av teknologi
Teknologi gir muligheter
for å studere smartere
og mer effektivt
Refleksjonsvideo (egen bruk)
til repetisjon (forgetting curve)
https://www.youtube.com/wa
tch?v=cVf38y07cfk&feature=y
outu.be
Self explanation
Aktiv bruk av
LUB/vurd.kriterier for å
vurdere egen progresjon
Metakognisjon – lære å lære,
hvordan lærer vi
Hva er digital studieteknikk
Læringsstrategier
Selvregulert læring
Motivasjon
Dybdelæring
Pomoduro (timer) –
distraksjoner
OneNote-notater
Tilrettelegging i nettkurs – ulike
formater, men også struktur
Samarbeidslæring
Videomøter og
webinarer
Samskriving
Samarbeidstavler
Idemyldring
Lesestrategier
2-slor
Grafiske organisatorer
Annotering
Videobasert studieteknikk
Skrive raskt – tastatursnarveier
og tekstekspansjon
Håndskrift vs digital tekst
Bildenotater
Skjermutklipp
Sketchnoting – grafiske
Grønt alibi her
Studentene får bedre
læringsutbytte og motivasjonen
kan øke gjennom å lære dem god
studieteknikk
Universell utforming
Lage en video hvor de viser
stemmestyrt skriving og
talesyntese - Sjansen for at
teknologien da blir tatt i bruk er
mye større
Bildenotat?
Refleksjon endret praksis
Forklare hvordan teknologi kan støtte ulike typer læringsstrategier
Reflektere over og beskrive hvilke teknikker og metoder, og hvilken te
knologi, som passer ens egen og studentenes læringsstil
Forklare hvordan man kan arbeide for
å gi studentene gode studievaner
Skape læringssituasjoner hvor studentene anvender læringsstrategier
knyttet til god studieteknikk for å styrke egen læring
Kunne anvende studieteknikk, analogt og digitalt
Anvende pedagogiske strategier for å skape mer studentaktiv læring
Kunne anvende og videreutvikle egne digitale ferdigheter
5. Den store ideen Flipped classroom
Læringsmål Hva skal man sitte igjen med
Relevans og
motivasjon
Engasjement
Differensiering Vurdering
Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder
Eks. skille på ulike skolenivåer
Videobasert undervisning –
hvorfor kan dette gi merverdi –
og ikke bare «kongens nye
klær»
Studentene «ser» læreren mer
enn i tradisjonell undervisning
Kan føre til at flere er
forberedt? Online educa
Hvordan bruker studentene
video for læring (videobasert
studieteknikk)
Reflektere over hvordan fc
endrer egen praksis
Forklare hva fc er og
hvorfor det brukes
Lage gode videoer
Legge ti rette for god
videobasert studieteknikk
Hva er fc? Begreper. Forskning
Hva skal flippes –
kombinasjonen av individuelle
studier og hva som skal skje i
klasserommet (hva passer å
gjøre hvor og i hvilket format)
Forskjell på blended, flipped
og hybrid
Den beste måten å få til
studentaktiv læring
Mer effektiv undervisning,
skape fleksibilitet i læringen,
Tilpasset undervisning
Mer tid til veiledning
Praktisk og teoretisk
kompetanse i hvordan
flippe egen
undervisning
Bruke tiden i klasserom til
praktisk arbeid og ikke til
forelesning/
frontalundervisning
Fire nivåer av video
Suksesskriterier for gode
videoer i undervisningen
(lengde, lyd, lys, tekst,
innhold – hva skal være
fokus)
Sjekkpunkter for å sjekke at
studentene har sett
innholdet og for å være
aktive i egen læring
Hvordan lage gode videoer
– praktisk arbeid
(videoverktøy for opptak
og redigering, oppsett av
studio, ulike måter å lage
video på – greenscreen,
talking head)
Bruk av mobiltelefon
Vår reviderte undervisningsplan FC –
vår best practice
Mer om innholdsproduksjon –
tankegang om presentasjon av
innhold i videoene – backward design
Begrep Refleksjon praksis Teori Praktisk
Lage flipped
undervisningsopplegg
Refleksjonsvideo – hvilke valg
har jeg gjort og hvorfor
MC
6. Den store ideen (fordi:) Video
Læringsmål
Hva skal man sitte igjen med
Relevans og
motivasjon
Engasjement
Differensiering
Vurdering
Læringsepisoder
Læringsepisoder
Læringsepisoder
Læringsepisoder
Eks. skille på ulike skolenivåer
Deltakerne skal kunne
vurdere og lage gode
undervisningsvideoer
Når undervisningen er på
video er det viktig at
videoen kommuniserer
læringen på en god måte
Hva er en god undervisningsvideo
(kjennetegn, gode og dårlige
eksempler)
Ulike typer video (talking head,
screencast, kombinasjon av talking
head og screenast, 360, interaktiv,
khan academy-video, introvideo,
videovitamin, direkte
videomøte/webinar,
Bruk av video i vurdering og
veiledning, flipped classroom
Gode prinsipper for
multimediakommunikasjon
(Mayers 12 prinsipper)
Lengde på video
Distraksjoner
Teori/artikler – Guo,
Sundstrøm MIT, Nohr
Hvordan studenten bruker
video for læring
Å lage video (produksjon) – 3
måter (amatør, studio,
profesjonell)
Lage en arbeidsplass for
produksjon av video- lyd/lys
Storyboard (gangen, gylne snitt)
Utstyrsvalg (enheter, program)
og teleprompter, verktøyvalg
Filter, start/slutt-skjermer
Direktesending av video
Postproduksjon
Redigering – verktøyvalg
Formater og kvalitetsvalg
Teksting og universell
utforming
Publisering og
plattformvalg
Amatør, studio,
profesjonell
Mange unge lærer nye ferdigheter på
YouTube, og dette bør utnyttes også i mer
formell læring
Gode videoer gjør at elever kan lære
selvstendig, de kan pause og spille på nytt
når det er noe de ikke forstår
Videoer kan effektivisere deler av læringen
og gi fleksibilitet til når og hvor man skal
lære, fjerne geografiske begrensninger
Lage ulike typer video og
reflektere over sine valg
(velge riktig type video)
Prinsipper også som MC
Kjenne til ulike typer verktøy for videoproduksjon og redigering
Kjenne til ulike kanaler for publisering
Vite om ulike typer videoer og deres formål
Reflektere over prinsipper for kommunikasjon ved bruk av video
Reflektere over bruk av video som læring
Kunne produsere, redigere og publisere ulike typer videoer
7. Den store ideen SRS
Læringsmål Hva skal man sitte igjen med
Relevans og
motivasjon
Engasjement
Differensiering
Vurdering
Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder
Eks. skille på ulike skolenivåer
Få til mer elevaktiv læring
fordi man lærer bedre av å
være aktiv enn passiv i en
læringsaktivitet
Sikre at elevene får delta gjennom å
gi hver elev en stemme
Ha en metode for sjekke at alle
henger med og hvordan de ligger an
(milepæler)
Kunne skape mer elevaktiv
læring gjennom bruk av SRS og
aktivt bruke resultatene for
læring og for å endre
undervisningen
Kunnskap om fordeler og
ulemper med ulike
plattformer/tjenester
Kunne lage synkrone og
asynkrone læringsaktiviteter i
ulike verktøy
Velge type funksjonalitet
basert på formål med SRSen
Asynkron undervisning blir
stadig mer viktig framover
Spørsmålsguide – hvorfor og
hvordan
Hva skal aktiveres eller
sjekkes – førforståelse, at
alle er med, test i etterkant,
holdninger, avklare
misforståelser
Ulike tjenester og deres
funksjonalitet
Synkront vs asynkront
Digitalt vs analogt
Ulike måter å bruke SRS på
(quiz/flervalg, rangering,
diskusjon, åpne spørsmål,
avstemming, ordsky, grid,
scales - vurderingslinjer, bullet
point, )
Formativ og summativ
vurdering med SRS
Elevers bruk av SRS
Bruk av resultatene fra
SRS for elev og lærer
Utforme ulike SRS ut fra
formål – og reflektere over
og begrunne hvilke valg man
har tatt (også gjennom å vise
til sin spørsmålsguide)
8. Den store ideen Lage gode (Digitale) oppgaver
Læringsmål – hva studenten skal kunne
Hva skal studenten sitte igjen med
Relevans og
motivasjon
Engasjement
Læringsepisode
Vurdering – hvordan vi vet de kan
Læringsepisoder
Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder
Innlevering av oppgaver
Typer (skrive inn, laste opp fil, levere
lenke, tekst vs video)
Format for innleveringer –
utfordringer og muligheter
(lesetilgang, kunne gi kommentarer,
skalering)
Individuelt eller grupper
Oppgaver gjør at elever kan
dokumentere egen læring og
er en viktig indikator for
progresjon slik at eleven kan
styrke sin egen metakognisjon
Studenten skal være i stand
til å lage oppgaver som
fremmer læring og
forståelse
Kjenne til ulike typer
oppgaver og deres styrker og
svakheter
Kunne velge riktig type og
lage ulike typer oppgaver ut
fra formål
Kunne stille gode spørsmål
Lage gode vurderingskriterier
Refleksjonsspørsmål (tekst og
video). Arbeidsark/oppgaver
(drøfting, essay, begrep/fakta,
sett-strek, grafiske
organisatorer).Eksamens-
mappe. Praktiske oppgaver
Muntlige besvarelser
Caseoppgaver
Oppbygging av oppgaver
Ulike vurderingsformer
(egenvurdering,
medstudentvurdering)
Ulike former for
tilbakemelding – formativt vs
summativt
Vurderingskriterier og
veiledning
Hvordan vite at studenten er
den han/hun utgir seg for å
være
Plagiatkontroll
Eksamensformer
Karaktersetting
Ulike former for «bevis for
læring» (badges, kursbevis)
Det tar tid å lage gode oppgaver, men
det gir gevinst i forhold til læringsutbytte
og gjenbruk
Å ha et bredt spekter av oppgaver fører
til at man kan vurdere elevene på mange
nivåer, samt variere oppgavene for å
skape motivasjon og tilpasse
opplæringen
Gi eksempler på gode og dårlige oppgaver
Vise at de kan lage gode
oppgaver og reflektere over
de valgene de har tatt
Vuderingskriterier lages
PREMISS: VURDERING FOR LÆRING GJENNOMGÅTT
9. Den store ideen Tema: Digitale tester
Læringsmål – hva skal du ha lært Hva skal man sitte igjen med
Relevans og
motivasjon
Engasjement
Differensiering
Vurdering – hvordan vet vi at de kan
Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder Læringsepisoder
Eks. skille på ulike skolenivåer
Eleven må vite hvor eleven står (styrke metakognisjon) og
kunne gjøre endringer i sin læringsprosess for å lære bedre
gjennom å bli bevisst styrker og svakheter
Lære hvordan man kan effektivisere sin egen arbeidshverdag
Skape elevaktivitet (gi en stemme)
Hvordan man lager gode digitale tester
til bruk i egen undervisning
Kunne reflektere over verdien av å
bruke denne type verktøy i
undervisning
Bruke resultat fra tester for å evaluere
og endre egen undervisning i tillegg til
å monitorere elevene
Å lage gode digitale tester
er en viktig del av
undervisningen
• for å skape god læring
• for å legge til rette for
elevenes metakognisjon
Modultest på tid
Innlevering av egenproduserte tester basert
på pensum
Vurderingskriterier må lages
Selvrettende flervalg
Hvordan bygge opp
spørsmål
Hva kjennetegner gode
spørsmål og svaralternativer
Hvordan gi gode formative
tilbakemeldinger i
selvrettende oppgaver, og
hvordan elevene kan bruke
disse tilbakemeldingene
Hvordan variere
vanskelighetsgraden i
selvrettende flervalgsoppgaver
Ulike typer variasjoner på
testene gjennom bruk av ulik
type funksjonalitet og verktøy
Hvorfor er tester så viktig del av
undervisningen – teorier og
fagstoff
Summative og formative tester
avhengig av formål med test
Betydning for elevene av å
bruke digitale tester
Kunne anvende ulike typer funksjonalitet i ulike testverktøy
Vite hvordan man bygger gode spørsmål
Vite forskjell på formative og summative tilbakemeldinger og
beskrive kjennetegn på gode og dårlige tilbakemeldinger
Kjenne til læringsteorier om bruk av tester i undervisning
Hvorfor er dette viktig
Å lage gode digitale tester
er en viktig del av
undervisningen
• for å skape god læring
• for å legge til rette for
elevenes metakognisjon
PREMISS: VURDERING FOR LÆRING GJENNOMGÅTT