Power Point presnentsjon med viktige trender som skper endring i mediebransjen. Selvpublisister dominerer stadig mer i mediebildet Skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold blir stadig vagere Nye verktøy for annonsering truer etablerte medier Hvordan skal journalistikken og enkeltmediene finansieres? Den globale utviklingen skyter fart og påvirker det meste

1. De nye trendene som endrer
mediene

2. Innledning
• I mars 2014 skrev jeg en artikkel med 13 tydelige
trender som forandrer mediene.
• Nå, ett år etter, er det tid for en oppdatering.
Utviklingen skjer raskt og etter et klart mønster.
• Her er fem grunnleggende forhold ved utviklingen.

3. • Vi er alle selvpublisister, og liker at vårt
bilde, vår lille video, vår hilsen eller
kommentar sprer seg og får ”mange
likes”
• Noen selvpublisister ”tar av” og blir
store bloggere, får tusenvis av følgere
på Instagram og følges av store skarer
på Facebook eller YouTube.
• Som mediebrukere konsumerer vi mer
og mer innhold som er publisert av
enkeltpersoner, institusjoner, bedrifter,
myndighetsorganer.
• Annonsekronene flytter seg naturlig
nok gradvis fra ”tradisjonelle” medier
der journalister og redaktører sto for
innholdet til ”nye” medier der
innholdet produseres av selvpublisister
uten kostnad.
• Når annonseomsetningen faller i
tradisjonelle medier, svekkes
muligheten til å finansiere journalistisk
innhold.
Selvpublisister dominerer
stadig mer i mediebildet

4. • Journalister og redaktører skal ikke la seg kjøpe.
Yrkesetikken er formulert i ”Vær varsom”-
plakaten og overvåkes av Pressens Faglige
Utvalg.
• Men det som selvpublisister legger ut,
redigeres ikke i henhold til redaktørplakaten.
• Bedrifter og annonsører som selvpubliserer har
ofte (men ikke alltid) et motiv om å selge varer
og tjenester.
• Når betalte interesser bruker journalistikkens
klær, bruker overskrift, tekst, bilder, video for å
nå bredt ut, kaller vi det innholdsmarkedsføring.
• Annonsebudsjettene flytter seg nå fra tydelig
merkede annonseflater i tradisjonelle medier til
ikke merkede eller utydelig merket
innholdsmarkedsføring på de nye plattformene.
• Samtidig prøver journalister og redaktører i
etablerte medier å tilpasse seg den nye
(krise)situasjonen ved å tillate en tettere
forbindelse mellom uavhengig journalistisk
innhold og kommersielle interesser. (F.eks ved å
gi mulighet til å kjøpe det omtalte produktet,
ved å linke til en nettbutikk)
• Summa summarum blir det tidligere så klare
skillet mellom redaksjonelt og kommersielt
innhold stadig vagere.
Skillet mellom redaksjonelt
og kommersielt innhold blir
stadig vagere

5. • Før var det nødvendig å annonsere i et
bestemt blad, en bestemt avis, eller en
bestemt TV-kanal for å nå frem til din
definerte målgruppe. En bukett av
medier måtte settes sammen og
annonseringen dimensjoneres riktig for å
treffe riktig.
• Mediebyråene gjorde business ved å
sette dette i system.
• Nå kommer nye datasystemer som
automatiserer. I tillegg får du som
annonsør muligheten til å ”øremerke”
kunder og målrette budskap mot
kundene, uavhengig av hvilken mobilapp
eller nettsted de måtte befinne seg på.
• ”Programmatic buying” er effektivt for
annonsørene, men dårlig nytt for
enkeltmediene som er i ferd med å miste
sin eksklusivitet i å tilby skreddersydde
målgrupper. De nye datasystemene kan
også være dårlig nytt for mediebyråer
som ikke omstiller seg riktig og raskt nok.
Nye verktøy for
annonsering truer
etablerte medier

6. • Journalistisk baserte aviser, blader, radio og TV har vært finansiert
av annonseinntekter, brukerinntekter eller en kombinasjon av disse.
• Nå faller annonseinntektene til tradisjonelle medier fordi nye og
attraktive muligheter for annonsørene har åpnet seg på Facebook,
Google og YouTube. Inntektene faller også fordi nye datasystemer
gir annonsørene mulighet til å målrette i ”big data” på tvers av
medier og plattformer.
• Tradisjonelle brukerinntekter (f.eks abonnement) faller samtidig
fordi vaner er i rask forandring. Plattformene som tilbyr gratis og
selvpublisert innhold fremstår for unge under 30 år som
substitutter for journalistisk drevne medier.
• Når begge disse hovedkildene til finansiering går tilbake, er det på
sikt et spørsmål hvordan uavhengig journalistikk og uavhengige
medier skal finansieres. Vi antakelig se nedleggelser av aviser,
blader og nettsteder.
• Kanskje vil det gradvis komme ny betalingsvilje for kvalitetsinnhold i
nisjene: Aftenpostens nye magasiner BAKE, HISTORIE osv kan tyde
på det.
• Kanskje vil vi se ”crowd-funding” av enkeltjournalister eller grupper
av journalister som bærer videre den presseetiske tradisjon. Kan
hende vil stiftelser, staten eller bedrifter påta seg et ansvar.
• Helt tydelig er det i alle fall at det blir forandring og at
journalistikken i tradisjonelle medier ikke lengre kan finansieres slik
som før.
Hvordan skal
journalistikken og
enkeltmediene
finansieres?

7. • Internett og mobil har nå i snart 20 år lagt teknologiske
forutsetninger for endringer i bransje etter bransje, som
musikkindustrien, luftfart og handel.
• Endringene i mediene har gått i flere faser, først med
oppblomstring av tusenvis av nettsteder, så de store
forumene, som de siste 5-10 årene har veket plassen for
sosiale medier og reklameplattformer og som Facebook,
YouTube og Twitter.
• Fellesnevneren for mye av det som skjer på 2010-tallet
er globalisering. Plattformene er internasjonale.
Innholdet sprer seg på tvers av landegrensene.
Annonseverktøyene er internasjonale. Språket som alle
bruker er engelsk, og bruker du et av nisjespråkene,
fixer google translate det for deg.
• All endring medfører smerte, motstand og
motforestillinger. Men endring gir også nye muligheter,
og særlig for personer, virksomheter, organisasjoner, og
myndighetsorganer som skjønner hva forandringen går
ut på og hvordan den snus til en fordel.
• Hvilke norske redaksjoner, bedrifter og organisasjoner
har nå konkrete diskusjoner om hvordan de skal gå
globalt?
Den globale utviklingen
skyter fart og påvirker det
meste

8. Om presentasjonen og forfatteren
• Denne presentasjonen er selvpublisert.
• Den er lagt ut på på SlideShare og spredt via Linkedin og Facebook.
Tradisjonelle medier er velkommen til å trykke den.
• Forfatteren Ivar Steen-Johnsen er kanalansvarlig i Nordic Screens, et
selskap som spesialiserer på de nye medievanene, og fokuserer
spesielt på YouTube som plattform.
• Nordic Screens er i sterk vekst og organiserer pr. april 2015 over 200
YouTube-kanaler og forvalter en trafikk på over 7 millioner
videovisninger i måneden.
• Steen-Johnsen har bakgrunn som journalist og redaktør i NRK, NTB,
Stavanger Aftenblad, Varden og TV 2 og har de siste 15 årene i
hovedsak jobbet med den nye medieutviklingen.

9. B2B
• Consulting: Assisting businesses
in need of a content marketing
strategy forYouTube and social
media.
• Establishing and running
YouTube-channels for businesses,
government and organisations.
• One stop shop for
– Ideas
– Production / studio fascilities
– Publishing
– Software development
– Advertising services / Awords –
Doubleclick.
– Sponsorship agreements
– Talent scouting
– Analysis & reporting
– Intellectual rights digital control
Multi Channel Network
• Signing in existing and new
Youtube channels.
• Aggregating traffic = eyeballs.
• Representing these channels
towards advertisers and sponsors.
• Help build trafic growth and
content quality.
• Develop network run channels as
promotion vehichles for partner
channels
www.nordicscreens.no