Drømmeløftet: Startup hovedstaden
- Hvordan løfte Oslo til å bli en internasjonalt ledende startup hub? Arrangert av MESH Norway og Oslo Business Region
1. Oppsummering #Drømmeløftet - Startup Hovedstaden:
Hvordan løfte Oslo til å bli en internasjonalt ledende startup hub?
Innhold:
Program - Produkt - Feedback
Buzz- Presentasjoner- Deltakere
#Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg
2. PROGRAM
Velkommen:
Anders Mjåseth/ MESH
Fredrik Winther/ Oslo Business Region
Innlegg ved:
Charlotta Åsell, erfaringer fra STHLM - KLARNA
Bård Strandheim - Gründerdirektør Innovasjon Norge.
Sigrid Sevaldsen - Daglig leder 657.
Heidi Austlid - Viseadministrerende direktør IKT Norge
Ida Faldbakken - Prosjektleder MASHUP
Rolf Assev - Startup Lab
Marit Høvik Hartmann - Kommunikasjonsdirektør Oslo
Business Region.
Workshop
Session med alle deltakere som resulterte i prioritert
9-punktsliste. Ledet av Øystein Fossen.
#Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg
3. #Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg
PRODUKT
Basert på innleggene og en kort workshop kom det opp ca 25 tiltak. Tiltakene fordelte seg på:
1// hva aktørene i Oslo bør gjøre mer av,
2// hva nasjonalt virkemiddelapparat og politikere bør satse på.
Vi oppsummerer her de 9 viktigste og de som fikk mest oppmerksomhet. De 9 punktene vil både fungere som innspill til
#Drømmeløftet og være guidlines for Oslo Business Region og utviklingen i Oslo framover.
1// Hva bør det gjøres mer av i Oslo/ Startup hovedstaden?
1 Fysisk infrastruktur – ”Startup Village Tøyen”.
De siste par årene har det vokst fram et bredt spekter av inkubatorer og ”startup felleskap” i Oslo som f.eks MESH, 657,
StartupLab, Grundergarasjen, Sentralen, osv. Disse miljøene har hatt en spesielt avgjørende rolle utviklingen av Oslo
som startup hovedstad. Både kulturelt, kompetansemessig, for å bygge internasjonale nettverk, og for økt
oppmerksomhet fra investorer og politikere. Alle miljøene er fortsatt unge, og potensialet for videre utvikling er stort.
Et av forslagene som ble presentert (fra IKT Norge/ Heidi Austlid) var å utvikle en Startup Village etter modell fra f.eks
London/ Hackney (som del av Tøyensatsningen med Vitensenter og utbyggingen ”bilbyen” med mer enn 30 000
boliger).
At Startup Village fikk så mye oppmerksomhet er et tegn på at det fortsatt er - og kommer til å være - et stort behov for
videre utvikling av også fysiske oppstartsmiljøer. Det betyr også at de offentlige virkemidlene bør rettes inn mot å
stimulere til videre utvikling, profesjonalisering og ikke minst internasjonalisering av eksisterende og nye miljøer. Dette
inkluderer også:
- Utvikling av flere ”elitemiljøer” som evner å konkurrere internasjonalt og tiltrekke internasjonale partnere
- Spissing og tydeligere arbeidsdeling mellom miljøene
- Satse på virkemidler som virker ”hver dag” gjennom disse miljøene og ikke bare store events og markeringer.
- Utvikle et Startupforum/ Advisory board – som både kan identifisere tydelige samarbeidsområder og spisse
konkurranseområdene.
4. 2 Møter med erfarne gründere
Det er en ting nesten alle som skal starte eget selskap gjerne skulle hatt mer av. Erfaring. Oslo Business Region
arrangerer Oslo Startup Days annenhver uke med dette som utgangspunkt, og dette er også et av de punktene som
får mest oppmerksomhet hos gründere. Hvordan få tilgang på erfarne grundere og mentorer som kan bistå med
kvalitessikring, kompetent kapital, nettverk, og generell modenhet? Å utvikle arenaer for slike koblinger bør det gjøres
mye mer av og behovet viser seg å være nærmest grenseløst.
3 Oslo som urban merkevare - bringe verden til Oslo og Oslo ut i verden.
Norge generelt og Oslos attraktivitet spesielt er underkommunisert og lite kjent internasjonalt. Det er et stort behov
for å synliggjøre Oslos kvaliteter som hovedstad med vekt på et internasjonalt investor- og
entreprenørskapspublikum. Både som attraktivt sted å jobbe, besøke, investere, og samarbeide.
Hovedstaden får ikke drahjelp av Norgesprofileringen til dette, og har over lengre tid blitt dratt ned av en nasjonal
profil som har fokusert på fjorder, fjell, natur og troll – og litt olje og gass. Det er et stort eksisterende behov for å få
fram byregionenes urbane kvaliteter eller de områder som vi vet utenlandske investorer og arbeidskraft er opptatt av
når det gjelder lokalisering. Dette gjelder ikke bare Oslo, men alle byregionene i Norge.
Dette er spesielt avgjørende for oppstartsmiljøer som i all hovedsak konkurrerer internasjonalt, og som er avhengig
av at Oslos attraktivitet er høy for å tiltrekke partnere. Oslos internasjonale konkurranseevne er lik Oslos
internasjonale attraktivitet. For å forsterke dette arbeidet har Oslo nå etablert en internasjonal profileringsstrategi du
kan laste ned her.
Det er et særlig behov for å synliggjøre Oslos startupscene i de ledende internasjonale fag-/ tech-/ investor- og
startup medier, i tillegg til å i enda større grad synliggjøre Oslos miljøer på de viktigste internasjonale arenaer,
konferanser og events.
Oslo må synliggjøres ”on-brand” i tråd med strategien som ung urban by.
5. 4 Girl Geek Startup community - ”Women in tech”
Det er et sterkt ønske blant store deler av Startup Oslo å i større grad løfte fram og bruke den relativt sett – i
internasjonal kontekst - store kvinneandelen Startup scenen representerer. Det betyr enkelt sagt å ta i bruk hele
befolkningen i omstillingen av norsk næringsliv. Vi kan ikke konkurrere med Sillicon Valley i alt, men på dette området
har vi et klart internasjonalt fortrinn. Stockholm har hatt stor suksess med slike initiativ de siste par årene, og det er
ingen grunn til at ikke også Oslo skal ha.
5 Koble store selskaper (kunder) og gründere.
Store internasjonalt orienterte selskaper ønsker i stadig større grad å orientere seg mot startupscenen og lære av
denne. Her kan de hente inspirasjon til teknologisk utvikling, til intern omstilling og innovasjon, rekruttere talenter, få
løst problemer, og generelt bli inspirert. Men enda viktigere: Store selskaper representerer ofte gode kunder for
oppstartsselskaper, og oppstartselskaper gis en mulighet for å sikre tidlig kapitaltilgang, validere ideer, og teste
produkter. Kort sagt, det er et stort og til dels underutviklet behov for flere møteplasser mellom store bedrifter og
organisasjoner, og startup miljøene.
6. 2// Hvilke virkemidler bør det satse på nasjonalt/ for Norge?
Det som er bra for Oslo er bra for Norge – og omvendt.
6 ”Matchingsordninger”
Det virkemiddelet som får størst positiv oppmerksomhet og nevnes oftest av alt fra investorer til gründere er forskjellige
varianter av risikoreduserende virkemidler. Ofte samlet under varianter av ”matchingsordninger”. Kort sagt, at tildelinger
til oppstartsselskaper, prosjekter, og utviklingsmiljøer i større grad kan baseres på matching av privat investeringer – og
i mindre grad på saksbehandling.
Begrunnelsen for dette er enkel og god: Når investormiljøer, enkeltpersoner eller oppstartsmiljøer samlet, ønsker å ta
risiko med egne penger, så representerer det normalt en bedre kvalitetssikring enn hva en offentlig saksbehandler har
grunnlag for å gjøre. Detaljene i slike ordninger har mange beskrevet, så her nøyer vi oss med en variant knyttet til
crowdfunding:
Crowdfundingsmekanismer spiller en stadig større rolle i teknologisk produktutvikling og særlig for produkter og
tjenester hvor stor publikumsoppslutning er avgjørende for utvikling. Ved en kombinasjon av crowdfunding og matching
vil man kunne bevise både publikumsinteresse og markedspotensiale, i tillegg til privat medfinansiering og oppslutning.
En slik kombinasjon vil alltid være en bedre garanti for at et initiativ vill lykkes, enn en god søknad eller
prosjektbeskrivelse. Kort sagt, matching av midler til oppstartsideer som har kommet gjennom crowdfunding bør inn
som offentlig virkemiddel.
7 Fleksible og automatiserte ordninger
Mange oppstartsbedrifter vektlegger og opplever at virkemidler ikke er tilpasset deres virkelighet og behov, og at de
derfor jobber mer med å tilpasse seg virkemidlene enn å fokusere på ”oppgaven”. Typisk ”Det føles litt som leirskole og
delta på program x i by y”. ”Vi måtte ansette X for å i det hele tatt forstå søknadsprosessen”. I tillegg innebærer
kompliserte søknadsprosedyrer og krav en oppblomstring av profesjonelle søknadsskrivere som tar sin del av kaka. Det
er aldri intensjonen. Målet forskyves da fra bra prosjekter og oppstartsideer til godt formulerte og ”riktige” søknader.
Løsningen på det er flere fleksible og automatiserte ordninger som i større grad kan tilpasses virksomhetenes behov og
i mindre grad er styrt ut fra en mer eller mindre fix ide om hvordan et effektivt virkemiddel ser ut.
7. 8 Enklere å ansette internasjonal arbeidskraft
Internasjonalt samarbeid er ikke bare stadig viktigere for oppstartsselskaper – ”nice to have”, men også helt nødvendig
for å utvikles og lykkes – ”need to have”. Det innebærer at muligheten for å tiltrekke internasjonal ekspertise og
kompetanse bør være så enkel og rask som mulig. Kjapt sagt, ordninger for arbeidstillatelse og ansettelser må bli
raskere. For de fleste oppstartsselskaper så er dette behov som oppstår raskt og må løses i løpet av dager og uker, og
da er raske og effektive prosesser avgjørende. Slik er det ikke i dag.
9 Skatteincentiver
Et velkjent og generelt poeng som understrekes i alle diskusjoner om finansiering av oppstartsvirksomheter er
incentiver som gjør det skattemessig mer gunstig å investere i tidlig fase. Vi overlater til skatteeksperter å utforme slike
løsninger konkret, og basert på det generelle behovet for å flytte investeringer fra død eiendom og inn i levende
oppstartsvirksomhet.
8. «Was this worth your time?»
100% 0%
Yes No
FEEDBACK
Average score: 4.2
Scale of 1-5 (where 5 is best)
#Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg
14. ,
YenYin Kwan
Martin Chutko Bakke
Eirik Bjørnstad
Adrienne Seet
Jonatan Rysstad
Saara Annola
Kamilla Hagen
Bente Søylen
Dag Kenneth Tyribakken
Kevin Martinsen
Martin Bjerke Borgen
Remy Nyxen
Liselotte Krosvik
Monika Balckute
George Adrian Tatar
Gro Moum-Revetal
Odd-Eirik Eriksen
Nan-Elise Glosli
Anne Grethe Haugen
Barre Roble
Laddan Astrid Haakonsen
Jens Gran Bjornstad Hager
Stina liand
Lars Willner
Esmeralda de Zilva
Mariam Naqvi
Frode Røinaas
Yvonne Edseth
Frode Jensen
Mahadevan Ubendran
Anette Berg
Per Bjorstad
Kristine Wessel
Helge Knudsen
Atle Dyrli
Marianne Bones
Paul Kirby
Vegard Andersen
Maja Anna Berdychowska
Therese Sara Moren
Gatis Ginters
Natalia Glette
Anne-Britt Gran
Jens Gran
Maria Gulbrandsen
Laddan Astrid Haakonsen
Jørn Haanæs
Kamilla Hagen
Anne Grethe Haugen
Truls Nygaard
Remy Nyxen
Camilla Næristorp
Pål Næss
Yrja Oftedahl Lothe
Mona Olsen
Henrik Olsson
Ann-Kristin Raknes
Jonatan Rysstad
Martin Da Veiga
Henrik Olsson
Erik Fillipsveen
Ann-Kristin Raknes
Andreas Karantzas
Tor Torgersen
Marwan Mesheur
Marcela Castillo
Kristine Bjørnstad
Inaam Sheriff
Apollo Song
Jørund Rytman
Yrja Oftedahl Lothe
Hans Jørgen Lysglimt
Maria Gulbrandsen
Antti Mäkikyrö
Mahamud Muuse
Ali Jan Barstad
Bjørn Sandberg
Hege Nordhus
Erja Karkkonen
Eddie Mendes
DELTAKERE
- Takk for at du deltok!
15. Manuel Peyrot
Liss Kristin Steinbakk
Sverre Nilsen
Knut R. Johannessen
Tone Eøde
Sander J. Tufte
Jon Egeberg
Tore Røen
Chi Vo
Linda Johansen
Helen Gjester
Raja Skogland
Radu Chetan
Unni Beate Sekkesæter
Martin Bråthen
Sook Berge Buer
Janne Ulven
Hans Fredrik Vestneshagen
Marius Kristiansen
Nina Skui
Michael Birkeland
Ines Hansson
Mona Olsen
Richard Paulsen
Tomasz Szymanski
Egil Høyem
Per H Malum
Suzanne Line Liss Haukeli
Anders Gotaas Nordby
Martine Beyer
Tommy Gaustad
Silje Bratberg
Heidi Aslesen
Mesud Halilagic
Ingar S. Bentsen
Daniel Kumar
Linda Nilsson
Christina Dorthellinger
Agnes Belz
Pål Næss
Joachim Thorsen
Stina Låstad
Giske Lunde
Lars Fredriksen
Anne-Britt Gran
Bjørn Amund Kraabø
Nina Lein Nybråten
Toralf Brunås
Jennifer Dears
Ole Johan Uøvaaen
Ingrid Garborg
Jo Egil Tobiassen
Sigrid Traasdahl
Carl Petter Sky
Henriette Myhre
Erlend Nybakk
Jørgen Andre Nilsen
Anna Boujard
Stian Bjørhovde
Luz Gaje Bergersen
Ida Faldbakken
Kristin Undheim
Runar Eggesvik
Nina Andersen
Siri Straumsnes
Alexandra Cruz
Naghmeh Karimi
Emi Svendsen
Margit Klingen Daams
Mikael von Dorrien
Marius Ærvik
Steinar Sandvik
Jørn Haanæs
Tina Holt
Kristin Anderssen
Katarzyna Wontorczyk
Nadia Elise Khamis
Claus Torgersen
Truls Nygaard
Kaori Ishii
Natalia Glette
GATIS Ginters
Reidun Gjersø
Anders Lindholm
DELTAKERE
- Takk for at du deltok!