Drømmeløftet: Startup hovedstaden
•
1 like•2,088 views
Drømmeløftet: Startup hovedstaden - Hvordan løfte Oslo til å bli en internasjonalt ledende startup hub? Arrangert av MESH Norway og Oslo Business Region
Recommended
More Related Content
More from Oslo Business Region
More from Oslo Business Region (20)
Drømmeløftet: Startup hovedstaden
- 1. Oppsummering #Drømmeløftet - Startup Hovedstaden: Hvordan løfte Oslo til å bli en internasjonalt ledende startup hub? Innhold: Program - Produkt - Feedback Buzz- Presentasjoner- Deltakere #Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg
- 2. PROGRAM Velkommen: Anders Mjåseth/ MESH Fredrik Winther/ Oslo Business Region Innlegg ved: Charlotta Åsell, erfaringer fra STHLM - KLARNA Bård Strandheim - Gründerdirektør Innovasjon Norge. Sigrid Sevaldsen - Daglig leder 657. Heidi Austlid - Viseadministrerende direktør IKT Norge Ida Faldbakken - Prosjektleder MASHUP Rolf Assev - Startup Lab Marit Høvik Hartmann - Kommunikasjonsdirektør Oslo Business Region. Workshop Session med alle deltakere som resulterte i prioritert 9-punktsliste. Ledet av Øystein Fossen. #Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg
- 3. #Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg PRODUKT Basert på innleggene og en kort workshop kom det opp ca 25 tiltak. Tiltakene fordelte seg på: 1// hva aktørene i Oslo bør gjøre mer av, 2// hva nasjonalt virkemiddelapparat og politikere bør satse på. Vi oppsummerer her de 9 viktigste og de som fikk mest oppmerksomhet. De 9 punktene vil både fungere som innspill til #Drømmeløftet og være guidlines for Oslo Business Region og utviklingen i Oslo framover. 1// Hva bør det gjøres mer av i Oslo/ Startup hovedstaden? 1 Fysisk infrastruktur – ”Startup Village Tøyen”. De siste par årene har det vokst fram et bredt spekter av inkubatorer og ”startup felleskap” i Oslo som f.eks MESH, 657, StartupLab, Grundergarasjen, Sentralen, osv. Disse miljøene har hatt en spesielt avgjørende rolle utviklingen av Oslo som startup hovedstad. Både kulturelt, kompetansemessig, for å bygge internasjonale nettverk, og for økt oppmerksomhet fra investorer og politikere. Alle miljøene er fortsatt unge, og potensialet for videre utvikling er stort. Et av forslagene som ble presentert (fra IKT Norge/ Heidi Austlid) var å utvikle en Startup Village etter modell fra f.eks London/ Hackney (som del av Tøyensatsningen med Vitensenter og utbyggingen ”bilbyen” med mer enn 30 000 boliger). At Startup Village fikk så mye oppmerksomhet er et tegn på at det fortsatt er - og kommer til å være - et stort behov for videre utvikling av også fysiske oppstartsmiljøer. Det betyr også at de offentlige virkemidlene bør rettes inn mot å stimulere til videre utvikling, profesjonalisering og ikke minst internasjonalisering av eksisterende og nye miljøer. Dette inkluderer også: - Utvikling av flere ”elitemiljøer” som evner å konkurrere internasjonalt og tiltrekke internasjonale partnere - Spissing og tydeligere arbeidsdeling mellom miljøene - Satse på virkemidler som virker ”hver dag” gjennom disse miljøene og ikke bare store events og markeringer. - Utvikle et Startupforum/ Advisory board – som både kan identifisere tydelige samarbeidsområder og spisse konkurranseområdene.
- 4. 2 Møter med erfarne gründere Det er en ting nesten alle som skal starte eget selskap gjerne skulle hatt mer av. Erfaring. Oslo Business Region arrangerer Oslo Startup Days annenhver uke med dette som utgangspunkt, og dette er også et av de punktene som får mest oppmerksomhet hos gründere. Hvordan få tilgang på erfarne grundere og mentorer som kan bistå med kvalitessikring, kompetent kapital, nettverk, og generell modenhet? Å utvikle arenaer for slike koblinger bør det gjøres mye mer av og behovet viser seg å være nærmest grenseløst. 3 Oslo som urban merkevare - bringe verden til Oslo og Oslo ut i verden. Norge generelt og Oslos attraktivitet spesielt er underkommunisert og lite kjent internasjonalt. Det er et stort behov for å synliggjøre Oslos kvaliteter som hovedstad med vekt på et internasjonalt investor- og entreprenørskapspublikum. Både som attraktivt sted å jobbe, besøke, investere, og samarbeide. Hovedstaden får ikke drahjelp av Norgesprofileringen til dette, og har over lengre tid blitt dratt ned av en nasjonal profil som har fokusert på fjorder, fjell, natur og troll – og litt olje og gass. Det er et stort eksisterende behov for å få fram byregionenes urbane kvaliteter eller de områder som vi vet utenlandske investorer og arbeidskraft er opptatt av når det gjelder lokalisering. Dette gjelder ikke bare Oslo, men alle byregionene i Norge. Dette er spesielt avgjørende for oppstartsmiljøer som i all hovedsak konkurrerer internasjonalt, og som er avhengig av at Oslos attraktivitet er høy for å tiltrekke partnere. Oslos internasjonale konkurranseevne er lik Oslos internasjonale attraktivitet. For å forsterke dette arbeidet har Oslo nå etablert en internasjonal profileringsstrategi du kan laste ned her. Det er et særlig behov for å synliggjøre Oslos startupscene i de ledende internasjonale fag-/ tech-/ investor- og startup medier, i tillegg til å i enda større grad synliggjøre Oslos miljøer på de viktigste internasjonale arenaer, konferanser og events. Oslo må synliggjøres ”on-brand” i tråd med strategien som ung urban by.
- 5. 4 Girl Geek Startup community - ”Women in tech” Det er et sterkt ønske blant store deler av Startup Oslo å i større grad løfte fram og bruke den relativt sett – i internasjonal kontekst - store kvinneandelen Startup scenen representerer. Det betyr enkelt sagt å ta i bruk hele befolkningen i omstillingen av norsk næringsliv. Vi kan ikke konkurrere med Sillicon Valley i alt, men på dette området har vi et klart internasjonalt fortrinn. Stockholm har hatt stor suksess med slike initiativ de siste par årene, og det er ingen grunn til at ikke også Oslo skal ha. 5 Koble store selskaper (kunder) og gründere. Store internasjonalt orienterte selskaper ønsker i stadig større grad å orientere seg mot startupscenen og lære av denne. Her kan de hente inspirasjon til teknologisk utvikling, til intern omstilling og innovasjon, rekruttere talenter, få løst problemer, og generelt bli inspirert. Men enda viktigere: Store selskaper representerer ofte gode kunder for oppstartsselskaper, og oppstartselskaper gis en mulighet for å sikre tidlig kapitaltilgang, validere ideer, og teste produkter. Kort sagt, det er et stort og til dels underutviklet behov for flere møteplasser mellom store bedrifter og organisasjoner, og startup miljøene.
- 6. 2// Hvilke virkemidler bør det satse på nasjonalt/ for Norge? Det som er bra for Oslo er bra for Norge – og omvendt. 6 ”Matchingsordninger” Det virkemiddelet som får størst positiv oppmerksomhet og nevnes oftest av alt fra investorer til gründere er forskjellige varianter av risikoreduserende virkemidler. Ofte samlet under varianter av ”matchingsordninger”. Kort sagt, at tildelinger til oppstartsselskaper, prosjekter, og utviklingsmiljøer i større grad kan baseres på matching av privat investeringer – og i mindre grad på saksbehandling. Begrunnelsen for dette er enkel og god: Når investormiljøer, enkeltpersoner eller oppstartsmiljøer samlet, ønsker å ta risiko med egne penger, så representerer det normalt en bedre kvalitetssikring enn hva en offentlig saksbehandler har grunnlag for å gjøre. Detaljene i slike ordninger har mange beskrevet, så her nøyer vi oss med en variant knyttet til crowdfunding: Crowdfundingsmekanismer spiller en stadig større rolle i teknologisk produktutvikling og særlig for produkter og tjenester hvor stor publikumsoppslutning er avgjørende for utvikling. Ved en kombinasjon av crowdfunding og matching vil man kunne bevise både publikumsinteresse og markedspotensiale, i tillegg til privat medfinansiering og oppslutning. En slik kombinasjon vil alltid være en bedre garanti for at et initiativ vill lykkes, enn en god søknad eller prosjektbeskrivelse. Kort sagt, matching av midler til oppstartsideer som har kommet gjennom crowdfunding bør inn som offentlig virkemiddel. 7 Fleksible og automatiserte ordninger Mange oppstartsbedrifter vektlegger og opplever at virkemidler ikke er tilpasset deres virkelighet og behov, og at de derfor jobber mer med å tilpasse seg virkemidlene enn å fokusere på ”oppgaven”. Typisk ”Det føles litt som leirskole og delta på program x i by y”. ”Vi måtte ansette X for å i det hele tatt forstå søknadsprosessen”. I tillegg innebærer kompliserte søknadsprosedyrer og krav en oppblomstring av profesjonelle søknadsskrivere som tar sin del av kaka. Det er aldri intensjonen. Målet forskyves da fra bra prosjekter og oppstartsideer til godt formulerte og ”riktige” søknader. Løsningen på det er flere fleksible og automatiserte ordninger som i større grad kan tilpasses virksomhetenes behov og i mindre grad er styrt ut fra en mer eller mindre fix ide om hvordan et effektivt virkemiddel ser ut.
- 7. 8 Enklere å ansette internasjonal arbeidskraft Internasjonalt samarbeid er ikke bare stadig viktigere for oppstartsselskaper – ”nice to have”, men også helt nødvendig for å utvikles og lykkes – ”need to have”. Det innebærer at muligheten for å tiltrekke internasjonal ekspertise og kompetanse bør være så enkel og rask som mulig. Kjapt sagt, ordninger for arbeidstillatelse og ansettelser må bli raskere. For de fleste oppstartsselskaper så er dette behov som oppstår raskt og må løses i løpet av dager og uker, og da er raske og effektive prosesser avgjørende. Slik er det ikke i dag. 9 Skatteincentiver Et velkjent og generelt poeng som understrekes i alle diskusjoner om finansiering av oppstartsvirksomheter er incentiver som gjør det skattemessig mer gunstig å investere i tidlig fase. Vi overlater til skatteeksperter å utforme slike løsninger konkret, og basert på det generelle behovet for å flytte investeringer fra død eiendom og inn i levende oppstartsvirksomhet.
- 8. «Was this worth your time?» 100% 0% Yes No FEEDBACK Average score: 4.2 Scale of 1-5 (where 5 is best) #Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg
- 9. BUZZ
- 10. #Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg
- 11. #Drømmeløftet #oslostartup @Oslobizreg facebook.com/oslobizreg
- 13. PRESENTASJONER KLARNA Innovasjon Norge 657 IKT Norge MashUP Norway Oslo Business Region
- 14. , YenYin Kwan Martin Chutko Bakke Eirik Bjørnstad Adrienne Seet Jonatan Rysstad Saara Annola Kamilla Hagen Bente Søylen Dag Kenneth Tyribakken Kevin Martinsen Martin Bjerke Borgen Remy Nyxen Liselotte Krosvik Monika Balckute George Adrian Tatar Gro Moum-Revetal Odd-Eirik Eriksen Nan-Elise Glosli Anne Grethe Haugen Barre Roble Laddan Astrid Haakonsen Jens Gran Bjornstad Hager Stina liand Lars Willner Esmeralda de Zilva Mariam Naqvi Frode Røinaas Yvonne Edseth Frode Jensen Mahadevan Ubendran Anette Berg Per Bjorstad Kristine Wessel Helge Knudsen Atle Dyrli Marianne Bones Paul Kirby Vegard Andersen Maja Anna Berdychowska Therese Sara Moren Gatis Ginters Natalia Glette Anne-Britt Gran Jens Gran Maria Gulbrandsen Laddan Astrid Haakonsen Jørn Haanæs Kamilla Hagen Anne Grethe Haugen Truls Nygaard Remy Nyxen Camilla Næristorp Pål Næss Yrja Oftedahl Lothe Mona Olsen Henrik Olsson Ann-Kristin Raknes Jonatan Rysstad Martin Da Veiga Henrik Olsson Erik Fillipsveen Ann-Kristin Raknes Andreas Karantzas Tor Torgersen Marwan Mesheur Marcela Castillo Kristine Bjørnstad Inaam Sheriff Apollo Song Jørund Rytman Yrja Oftedahl Lothe Hans Jørgen Lysglimt Maria Gulbrandsen Antti Mäkikyrö Mahamud Muuse Ali Jan Barstad Bjørn Sandberg Hege Nordhus Erja Karkkonen Eddie Mendes DELTAKERE - Takk for at du deltok!
- 15. Manuel Peyrot Liss Kristin Steinbakk Sverre Nilsen Knut R. Johannessen Tone Eøde Sander J. Tufte Jon Egeberg Tore Røen Chi Vo Linda Johansen Helen Gjester Raja Skogland Radu Chetan Unni Beate Sekkesæter Martin Bråthen Sook Berge Buer Janne Ulven Hans Fredrik Vestneshagen Marius Kristiansen Nina Skui Michael Birkeland Ines Hansson Mona Olsen Richard Paulsen Tomasz Szymanski Egil Høyem Per H Malum Suzanne Line Liss Haukeli Anders Gotaas Nordby Martine Beyer Tommy Gaustad Silje Bratberg Heidi Aslesen Mesud Halilagic Ingar S. Bentsen Daniel Kumar Linda Nilsson Christina Dorthellinger Agnes Belz Pål Næss Joachim Thorsen Stina Låstad Giske Lunde Lars Fredriksen Anne-Britt Gran Bjørn Amund Kraabø Nina Lein Nybråten Toralf Brunås Jennifer Dears Ole Johan Uøvaaen Ingrid Garborg Jo Egil Tobiassen Sigrid Traasdahl Carl Petter Sky Henriette Myhre Erlend Nybakk Jørgen Andre Nilsen Anna Boujard Stian Bjørhovde Luz Gaje Bergersen Ida Faldbakken Kristin Undheim Runar Eggesvik Nina Andersen Siri Straumsnes Alexandra Cruz Naghmeh Karimi Emi Svendsen Margit Klingen Daams Mikael von Dorrien Marius Ærvik Steinar Sandvik Jørn Haanæs Tina Holt Kristin Anderssen Katarzyna Wontorczyk Nadia Elise Khamis Claus Torgersen Truls Nygaard Kaori Ishii Natalia Glette GATIS Ginters Reidun Gjersø Anders Lindholm DELTAKERE - Takk for at du deltok!