2. • Bakgrunnen for prosjektet er at Nesodden
kommunestyre den våren 2007 vedtok å selge
Varden til boligformål og å videreføre arbeidet
med flerbrukshus på Tangen.
• Prosjektets overordnede hensikt er å
planlegge, organisere, prosjektere og bygge et
nytt kommunesenter på Nesodden.
• Mandatet til den politiske plankomiteen var:
"Den videre planlegging av flerbrukshuset legges opp slik
at prosjektet kan realiseres i etapper. Hele
flerbrukshuset forutsettes prosjektert samlet.
Rådmannen bes legge fram forslag til utbygging av
flerbrukshuset i flere byggetrinn; det forutsettes at
delene ungdomsskole, administrasjonsbygg og bibliotek
og kulturdel prioriteres i nevnte rekkefølge."
Tangenten
3. yggherre: Nesodden kommune
rosjektledelse: OPAK AS
rkitekt: RATIO arkitekter as
otalentreprenør: Skanska Norge AS
amspillskontrakt utarbeidet av OPAK
– Byggeprogram utarbeidet i 2007
– Plan- og designkonkurranse i 2008
– Byggestart våren 2010
– Innflytting starter i uke 9 i 2012
Tangenten
4. ruttoareal er på 11.270 m2
otalkostnad på kr. 357,3 mill.
jellervegger, sjakter, kulverter, søyler og
dekker i plasstøpt betong
– ca 5.000 m3
betong
– ca 600 tonn armering, Bamtec på dekker
asader består av glass-/aluminiumsfasader
samt trekledte klimavegger, Kebony og beiset
faspanel
ulvoverflater består av linoleum, slipt betong,
Tangenten
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33. Tekniske anlegg
uftbehandlingsaggregater, 3stk, er plassert i egne
tekniske rom i u-etg
interdrift: Uteluft tas inn gjennom rister plassert i
betong-inntakstårn hvorpå inntaksluften føres gjennom
betongkulverter og behandles i plassbygd filterbank,
luftbehandlingsaggregat med inntaksspjeld, roterende
varmegjenvinner og tilluftsvifte. Luften føres deretter ut
via betongsjakter og videreføres ut i etasjene via
kanaler i korridorer frem til de respektive lokaler
okalene ventileres behovsstyrt etter
fortrengningsprinsippet med undertemperert luft som
tilføres via trykkuavhengige VAV-spjeld, diff-don og diff-
paneler plassert ved gulv
vakuering av luft fra lokalene skjer via sentrale
avtrekkspunkt, samt overstrømning til sekundære
34. vtrekksluften føres tilbake til aggregat via kanaler og
behandles i filter og roterende varmegjenvinner for
gjenvinning av energi fra avtrekksluften. Virkningsgrad
varmegjenvinner er 83%.
ggregater leveres med kjøle- og varmebatteri. Tekniske
rom benyttes som ”inntakskammer” og det stilles derfor
store krav til renhold i disse arealene. Sesonglagret
jordvarme blir på den måten utnyttet for å eliminere
luftoppvarmingsbehovet.
ommerdrift: Ventilering av lokalene ved sommerdrift
skjer ved en ”bypass” løsning med tilluftsvifte og
avtrekksvifte i aggregat. Uteluft tas inn gjennom rister
plassert i betong-inntakstårn hvorpå inntaksluften føres
gjennom betongkulverter og behandles i plassbygd
Tekniske anlegg
35. et benyttes behovsstyrt innblåsing og trykkuavhengige
VAV-spjeld
nntakskulverter og bygningsmasse med stor termisk
masse vil besørge nedkjøling av inntaksluften ved
sommerdrift. Nattkjøring av viftene for akkumulering
av kjøling i bygningsmassen vil bli benyttet når dette er
påkrevet. Teknisk rom benyttes som ”inntakskammer”.
vakuering av luft fra lokalene skjer via overstrømning
til korridor og sekundære rom hvorpå det ved
DUT=270
C vil være mulig å føre deler av luften ut til det
fri via motorstyrte takluker/luker i fasaden og deler av
luften føres tilbake til aggregat
egulering av luftmengde og temperatur i de enkelte
rom besørges av lokal plassert føler for
bevegelse/temperatur i kontorer, og CO2/temperatur i
undervisningsrom, forsamlingsrom etc. Luftmengde og
varmepådrag fra radiator styres i sekvens
Tekniske anlegg
39. Varmeanlegg
VP-varmepumpe og brønnpark dekker 60% av
effektbehovet
VP 60kW, 10 brønner à 200m
pisslast dekkes av elkjele
ppvarming skjer vha vannbårent
radiatoranlegg, pga ”passivhusstandard” er
mengden radiatorer betydelig redusert
ovedinngang og garasjenedkjøring har
vannbåren gatevarme
40. Bygningsmessige tiltak
00mm isolasjon på tak
00mm isolasjon i yttervegger
tvendige skyveskodder/persienner
induer i tre; U-verdi < 0,8W/m2
K
lass/alufasade; tre lags glass med kryptongass
U=0,4W/m2
K
kstremfokus på tette yttervegger, lekkasjetall
41. Energimerke/lavenergi/
passivhus
rosjektets opprinnelige energimål; ”Beregnet årlig netto
energibehov skal være 25% lavere enn kravene angitt i
TEK 07”
oktober 2009 ble det sendt søknad til Enova om
tilskudd fra Enovas forbildeprogram for å oppnå
prosjektets energimål
tter dialog med Enova så prosjektet på mulighet for
oppgradering av bygningen til lavenergibygg/
passivhusstandard
rosjektet setter nye mål, og får aksept fra Enova om
tilskudd på maks. støtte for nye næringsbygg
(350,-/m2
)
ålsetning er å oppnå lavenergihusstandard for hele
bygget, energibehovet er hhv beregnet etter Sintefs
Prosjektrapport 42 og NS 3031
42. Beregningsmodell
eregninger/modell utført av Hjellnes Consult v/Sara
Bertinussen
ygget detaljprosjekteres etter minstekravene i
”Prosjektrapport 42”. Disse minstekravene utgjør
grunnlaget for foreløpig passivhusstandard, og er
betydelig strengere enn kravene i TEK 07.
nergiberegningene er utført ihht NS 3031. Denne
standarden er hva det brukte beregningsverktøyet,
Simien, er bygget opp rundt. NS 3031 inneholder
fellesbestemmelser og inndataverdier som skal
benyttes i beregningsmetoden. Simien er et detaljert
beregningsprogram som brukes til dynamiske
beregninger. For bygg der ventilasjonskjøling er
installert, settes det krav til dynamisk beregning. Den
valgte beregningsmetoden tillater at det tas hensyn til
dynamiske forhold som varmetilskudd, varmetap ved
43. or å kunne evaluere Tangenten opp imot dagens
forløpige ”passivhus og lavenergi standard” er fortsatt
NS 3031 brukt som beregningsbasis, men
inndataverdiene er endret ihht Sintefs Prosjektrapport
42 ”Kriterier for passivhus- og lavenergibygg –
Yrkesbygg”
egrunnelser og beregninger er basert på
Prosjektrapport 42, hvilket det er forespeilet at vil
utgjøre grunnlaget for NS 3701 Norsk standard for
passivhus yrkesbygg, som er under utarbeidelse og
forventes ferdig 2012.
ommunesenteret består av skole, bibliotek og
administrasjonsbygg. Det er i henhold til NS 3031
simulert disse tre hver for seg. De ulike delene faller
under bygningskategoriene skolebygg, kulturbygg og
kontorbygg. Hver av delene regnes som en sone da
48. Kommentarer til resultatene
ngen av byggene oppfyller passivhuskravene med
luftmengder og internlaster ihht NS 3031. Generelt vil
svært få bygg tilfredsstille passivhuskravene ihht NS
3031 da standarden ikke gir gevinst for prosjektets
utbredte bruk av VAV-styring og laveffekt utstyr.
Standard Norge arbeider med en revisjon av NS 3031,
slik at gevinsten av avanserte tekniske anlegg kan la seg
medregne. Det ventes at revisjonen av NS 3031 vil
samsvare med Prosjektrapport 42.
ed å redusere varmetilskudd og luftmengde oppfyller
administrasjon og bibliotek alle passivhuskravene.
Skoledelen av Tangenten forblir klassifisert som et
lavenergi A-bygg.
nternlaster og ventilasjonsmengder er betraktelig lavere
enn krav i NS 3031(ref Prosjektrapport 42). Dette
begrunnes med forutsetninger om bruk av den beste
tilgjengelige teknologien innen ventilasjon, belysning og
49. kolebygget er det bygget vi har hatt størst problemer med å
få tilnærmet passivhuskravene, dette er pga byggets
mengder med eksponerte flater mot friluft i forhold til
oppvarmet bruksareal. Bygget oppfyller kravene som
lavenergibygg*, og har et levert energibehov som er langt
bedre enn de oppgraderte energimålene.
Skolebygget oppfyller dog ikke kravet til 0kW/m2
år i
kjølebehov. Internlaster i form av belysning, utstyr og
personer kombinert med lave U-verdier medfører et
kjølebehov i bygget for å opprettholde et tilfredsstillende
inneklima. Hele skolebygget har utvendige persienner,
hvilket er et effektivt passivt tiltak for å redusere
kjølebehovet. I tillegg benyttes store arealer med eksponert
betong for passiv kjøling og oppvarming av bygget. Det
resterende kjølebehovet dekkes av frikjøling via
brønnparken. Den eneste energien som da går med til
kjøling er drift av sirkulasjonspumper. Skolebygget
tilfredsstiller det satte energimål, men overskrider ett av
kravene satt til enkeltposter i lavenergistandarden.
Kommentarer til resultatene
50. Implementerte energi- og
klimatiltak
assiv klimatisering av ventilasjonsluften via
inntakskulvert/teknisk rom under bygget
ggregater med høyeffektiv gjenvinning og bypass for
sommerdrift
mfattende bruk av fortregningsventilasjon
tnyttelse av eksponert termisk masse i himling og gulv
(spesielt for skoledelen)
tyrt utvendig solavskjerming der nødvendig,
ruk av lavemitterende materialer for å redusere
ventilasjonsbehov
armepumpe som henter varme fra energibrønner i bakken
under bygget
51. Oppsummering…
attkjøling kombinert med eksponerte betongoverflater
reduserer kjølebehovet betraktelig
idrag fra betongens termiske masse ifbm varmeeffekt
er positiv, men er svært vanskelig å tallfeste
rikjøling via energibrønner er veldig ”billig” kjøling
ulighet for å utnytte passiv kjøling via nattkjølt
tilluftskulvert
ypass når det ikke er oppvarmingsbehov (reduserer
energiforbruk til viftedrift)
eregnet behov for levert energi for hele bygget: < 50
kWh/m2
år
